Minner om mor, mi mormor

Var heldig som fikk ha ho mor i mange år, men på julaften var det 3 år siden hun forlot oss. Hun hadde blitt 90 år den 15.mars året etter så hun hadde mange kapitler i sin bok. Hun var ei lita, men sterk dame - og gurimalle kor eg savne ho. Skostørrelsen hennes var ikke stor, sikkert ikke mer enn 37, men det er store sko og fylle, læll.

Ho mor har lært mæ masse, blant annet å lage verdens beste spekelaks, var det noe eg lurte på var det bare å ringe henne så hadde hun svar på det meste. Ho mor var min gode samtalepartner, og vi hadde mange gode samtaler tross at det var en generasjon i mellom oss var hun meget nært den tiden hun levde i - men noe av det gamle kjønnsrolle mønstret hang nok litt igjen- en mann var en mann og en dame en dame. Må neste le litt når jeg tenker på en sak - jeg var ikke så gammel sånn ca 16 - 17 år- og jeg var der ilag med den kjæresten eg hadde da som senere ble far tell min datter, Veronica. Det handlet om skuter - en i omgangskretsen hennes hadde lagt igjen skuternøklan sånn at JEG kunne få kjøre litt, nemmelig! Men ho mor mente at han Åge kunne kjøre  - han var tross alt mann, sa hun!.....Da i min trygghet til henne sa jeg - ligger kjøreegenskapene mellom beina våre, eller??- han e da fra kjerkesdalen og har da ikke tatt i en skuter, dæm går på ski, sa eg! Det endte med at jeg kjørte og han satt på- ho mor lo, og tenker atter en gang på hvor tollerang hun var. Kjør forsiktig ropte hun bare etter meg :)
Ho mor har alltid vært en trygghet, og veldig omsorgsfull. Hun var glad i alle mennesker rundt seg - dem kunne være hva dem måtte være,og blant annet homofili var like natrulig for henne som noe annet, og hun trudde også på Vår Herre. Ja, der har jeg og noe hun lærte meg....da var jeg vel bare en 8 år sikkert. Mamma, Pappa, min bror og jeg kjørte til Sappen  - et stykke oppi reisadalen- vakkert og flott var det der. Hun var som vanlig med elven og fisket etter laksen, hun var en laksefisker langt inni sjelen. Det var bare Pappa, min bror og jeg som gikk ned til elven som ligger et stykke unna huset hennes - hun bodde på en liten gård.

Da vi omsider var kommet ned til elven hadde hun en laks på som ikke var noe uvanlig - men jeg dyre-elskeren som ikke kunne se på dette uten at det ble litt drama rundt meg begynte å strigråte, nesten slik som Donald Duck hvor tårene spurter ut. Mor hørte jo den hulkingen og noen gråtkvalte ord om at dem måtte slutte å piiiiiiiiiine den stakkars fisken, mor var da mer opptatt av å få huket den laksen å få han på land, mens jeg satt på båten tell han far å gråt støvlan mine helt våt. Mor fikk den laksen på land, og da kom hun opp satte seg ned foran meg og tørket tårene og begynte å fortelle meg om at Gud hadde gitt menneskene lov å spise maten i elva, og mere til - det tok sikkert en halv time å roe meg ned på, og det klarte hun før jeg ble dehydret av vanntap på grunn av tåreflommen.

Hun bodde på en gård, og dem hadde sauer og høner og et par griser - det artigste var når det ble kopplam, og jeg hadde selvfølgelig et sånt kopplam fra våren og tell høsten. Mor sa at Reven hadde tatt lammet, og jeg slo meg til ro med det, men min mamma som ikke var så taktfull sa at vi hadde han Festus til middag mens får i kålen dampet på kjøkkenet - det ble ikke noe fårikål den dagen - og det tok mange år før jeg spiste det igjen.

Som sakt så lærte mor meg masse, og hun kunne mye. Lage mat var en av tingene hun kunne, og bestandig hadde hun noe klart når vi kom i allefall når hun viste om det. Det var ertesuppe, kjøttsuppe, oksesmåstek - og det kunne hun. Hun vannet alltid kjøttet i vann, og hun hadde aldri værsmak på saukjøttet sitt. Hun bakte og styrte, og var ganske så opptatt at kvinnen skulle ta vare på mannen sin - hun mente at han måtte få middag når han kom hjem fra arbeidet - og for å være en mann måtte man arbeiie som hun sa. Late mannfolk likte hun ikke, og slørvate damer var heller ikke noe hun syntes opp.

Ho mor lærte meg å spinne, eller hun forsøkte på det. " E du så tonglært, Ann Christin"  - og så flirte vi - det var masse latter med henne, men klart hun hadde spunnet sitt eget læstegarn i mange år - og dermed gikk det hele som en lek for ho -eg for min del lurte på om det var samme spinninga vi holdt på med, det var stor forskjell, og rokken hennes har jeg ennå, og tulla. En dag skal jeg spinne mitt eget garn :) Syns no ikke den tullen ble så værst eg da..



Sånn var det mange historier om ho mor, og ho mor var en omsorgsfull dame, men bestemt og det var ikke noe tøv rundt henne heller, men respekten hadde hun med seg, og masse trygghet. Da jeg ble voksen og fikk barn selv var ho mor verdens beste oldemor, hun sørget masse for mine unger, og var veldig glad i dem

Jeg bodde i Skien da Veronica ble født. og ho mor var ikke sen med å dræge mi mor med seg for å se på lille prinsessa, og var det noe jeg lurte på var det å ringe ho mor :) Årene gikk og Veronica ble selv mamma, og ho mor ble tipp oldemor, selv kalte hun seg for tippe :)

Lille julaften fikk jeg beskjed om at ho mor var veldig syk, hun hadde fått en infeksjon i bukhulen og bldforgifting - hun hadde overlevd mange hjerteinnfark, og jeg måtte se henne, for når det er indre organer som svikter er det ikke bra - husker det var dårlig vær på lille julaften, og mor likte ikke at vi kjørte når det var dårlig vær - plutselig fikk jeg en ro over meg - vi venter til i morgen, for hun venter på oss. Og hun fikk være tippe ei lita stund før hun forlot oss julaften i 2009, da var jeg på Unn i Tromsø og så henne for siste gang - det var et sterkt øyeblikk å se den sterke damen ligge så syk, hun som vasket rundt for mange, hun som hjalp både den ene og den andre. Hun fikk med seg at jeg var der, og jeg bare kjente at nå kom tårene igjen  - og ikke en eneste en ble holdt tilbake, og da jeg gikk ut viste jeg at jeg hadde sett henne for siste gang, og kjente savnet, kjente sorgen, men denne gangen tørket ikke hun tårene mine - nå måtte jeg det selv  - og jeg gikk bare gråtende ut av UNN, og nå er det alle de gode minnene  etter ho mor, og dem lever vidre, og Vilde husker ho Tippe, hun lever vidre med minnene, og ho mor hadde et godt liv, og vi har minnene , vil alltid huske deg, mor, og nå kan jeg le omså gjennom noen tårer når jeg tenker på deg, min heltinne <3 <3 <3